Informasjonsreisen
Hvordan informasjon forandrer seg – fra virkelighet til virkelighetsoppfatning
Hva om det du tror er sant, ikke er det?
Vi mennesker ønsker å forstå verden. Men ofte tar vi snarveier. Vi leser overskrifter, tolker ut fra egne erfaringer – og trekker konklusjoner før vi har åpnet selve innholdet. Dette skjer ikke bare i nyhetsstrømmen. Det skjer også i samtaler med venner, på arbeidsplassen, i politikken – og i hele samfunnet.
Denne artikkelen følger informasjonsreisen – fra en opprinnelig hendelse til hvordan den oppfattes og spres i samfunnet. Vi starter med noe gjenkjennelig.
Del 1: Et lite rykte på jobben
Kari jobber i et kontorfellesskap. Hun sier til en kollega en fredag:
“Jeg synes det virker som Ole har hatt det litt tungt i det siste.”
Neste uke hører noen at “Kari tror Ole har psykiske problemer.”
Senere sies det at “Ole vurderer å si opp.”
Før fredagen er omme, har noen konkludert:
“Ledelsen skal visst kvitte seg med Ole.”
Én setning, ment med omtanke, har gjennom små forvrengninger og tolkninger blitt til en helt annen historie.
Del 2: Når informasjon går gjennom mange ledd
Det samme skjer i mediene – bare i mye større skala. En hendelse inntreffer. Noen rapporterer om den. En redaksjon skriver saken. En annen omskriver den. En overskrift endrer vinklingen. Og du leser den – kanskje bare overskriften – og danner deg en mening.
Typisk informasjonsflyt i media:
- En hendelse skjer.
- En journalist observerer og tolker.
- Nyhetsbyrå (f.eks. AP) lager notat.
- Redaksjon henter saken, vinkler og formaterer.
- Overskriften skrives.
- Sosiale medier deler – ofte kun overskriften.
- Du tolker – og konkluderer.
Del 2b: Direkte vs. indirekte informasjon – hva er egentlig en “ekte” kilde?
Det er en stor forskjell på:
- Når du hører en historie direkte fra en som selv har opplevd den
- Når du leser den samme historien etter at den har gått gjennom 6–7 ledd
Selv om en person forteller deg noe direkte, er det fortsatt subjektivt. Det handler om deres opplevelse – tolket gjennom deres sinn. Men jo flere ledd informasjonen går gjennom, desto mer:
- Filtres den gjennom redaksjonelle og politiske rammer
- Formateres for å passe plattformen
- Tillegges konklusjoner for å skape engasjement
- Fjernes fra konteksten den opprinnelig ble sagt i
Del 3: Elefanten og de blinde mennene
Et godt bilde på dette er den gamle fortellingen om elefanten og de blinde mennene:
Flere blinde menn berører en elefant for å finne ut hva det er.
Én tar på benet og sier: “Det er en søyle.”
Én tar på halen og sier: “Det er et tau.”
Én tar på støttannen og sier: “Det er et spyd.”
Én tar på øret og sier: “Det er en vifte.”

Alle beskriver noe reelt – men ingen ser helheten. Ingen forstår hva de står overfor. Uten å samarbeide og lytte til hverandre, forblir sannheten usynlig.
Del 4: Et eksempel fra media – “To personer pågrepet”
Vi har alle sett slike overskrifter:
“To personer pågrepet etter voldshendelse”
Vi tenker: “De er skyldige.”
Men åpner vi saken, står det kanskje:
- At de ble løslatt samme kveld
- At ingen er siktet
- At det var selvforsvar
- At politiet bare ville ha forklaring
Overskriften hadde allerede formet vårt syn. Sannheten var noe annet.
Del 5: Hva påvirker hvordan informasjon endres?
Typiske årsaker til at informasjon forvrenges:
- Tidsmangel
- Antagelser og forenkling
- Økonomiske insentiver (klikk, annonser)
- Maktinteresser og politikk
- Behov for kontroll og trygghet
- Gruppepress og sosial frykt
Del 6: Når informasjon blir politikk – i livet og i mediene
I store organisasjoner skjer det samme som i samfunnet:
- Informasjon tilpasses for å beskytte roller
- Fakta tones ned hvis de er “upraktiske”
- Budskap justeres etter hvem som mottar det
- Informasjonsflyt blir maktspill
Dette gjelder både på jobb, i byråkrati, og i mediene. Det som skulle vært nøktern formidling, blir ofte påvirket av strategisk kommunikasjon, lojaliteter og behov for å “vinne saken”.
Del 7: Hva vi tror vi vet – og hva vi faktisk vet
Vi tror vi forstår virkeligheten. Men vi gjør det ofte gjennom små bruddstykker.
Akkurat som de blinde mennene rundt elefanten, tolker vi verden ut fra det vi selv kjenner – og konkluderer derfra. Når vi da videreformidler det til andre, bringer vi med oss både:
- Våre forhåndsoppfatninger
- Våre følelser
- Våre hensikter
Dette gjelder også når vi klikker “del” på en nyhet vi egentlig ikke har lest ferdig.
Del 8: Hjul-eksempelet – vi har ikke tid til løsningen
Et annet bilde:
Noen dytter en tung vogn med firkantede hjul. Ved siden av står en person med et rundt hjul og sier:
“Her, jeg har løsningen!”
Men de svarer:
“Vi har ikke tid!”

Dette er en metafor for hvordan mange samfunn og systemer fungerer:
Vi er så opptatt med å “gjøre jobben” at vi ikke har tid til å vurdere om vi egentlig forstår hva vi gjør.
Del 9: Hva kan vi gjøre?
6 enkle grep for å forstå mer – og tro mindre:
- Still alltid spørsmålet: “Hva skjedde egentlig?”
- Les mer enn overskriften – og helst flere kilder.
- Vær bevisst på egne antagelser.
- Unngå å videreformidle informasjon du ikke har forstått.
- Se etter hva som mangler – ikke bare hva som står.
- Tenk: “Hva om det ikke er slik jeg tror?”
Avslutning: Fakta er ferskvare – og verdifull
Vi lever i en tid med ekstremt mye informasjon – og overraskende lite forståelse. Fakta er ferskvare. De må hentes, forstås og behandles med respekt. Hvis ikke, risikerer vi å bygge livene våre, beslutningene våre – og samfunnet vårt – på konklusjoner vi aldri egentlig har undersøkt.