Konspirasjonsteorier, konspirasjonspraksis og pressens rolle

Har elefanten i rommet est seg så stor i unntakstilstanden vi har vært gjennom, at den har slukt også de sannsynlige konspirasjonene? Hva betyr i så fall dét for den kritisk undersøkende journalistikken?

Frykten for at andre skal oppfatte deg som “en av de konspiratoriske” troner høyt på fryktenes topp 10. Også i mediehusene, slik som når Aftenbladets leder kaller det “i overkant konspiratorisk” å ymte at avtroppende regjeringer kan finne på å foreslå et useriøst statsbudsjett (siden de ikke trenger å følge det). Aftenbladet erkjenner så, forunderlig nok, at det kan være noe i mistanken (1).

Hvorfor må et større mediehus markere avstand til en konspiratorisk stråmannsfigur, for å berede grunnen for sin egen konspirasjonsidé? Har elefanten i rommet est seg så stor i unntakstilstanden vi har vært gjennom, at den har slukt også de sannsynlige konspirasjonene? Hva betyr i så fall dét for den kritisk undersøkende journalistikken? Blir det mindre av den? Blir den svakere?

Hvilke teorier (og praksiser, for å si det som Snowden (2)) er det greit å ta opp, uten å pakke dem inn i et “jeg misliker konspirasjonstenkning, men…” i forkant av resonnementet? Er det eksempelvis greit å diskutere hvordan legemiddelindustrien konspirerer for å gi verden trygge medisiner, ærlig markedsføring, full åpenhet om alle bivirkninger, og alltid setter helse foran profitt (3)? Eller troen på World Economic Forum som filantropisk innretning, med et enerådende mål om å utrydde verdens sult og fattigdom som utkonkurrerer ethvert behov for bugnende bunnlinjer, svimlende bonuser og galopperende utbytter? Men at uforklarlige feil i den altruistiske algoritmen dessverre sender mesteparten av overskuddet i lommene på selskapets ledere og aksjonærer, år etter år?

Er det lov å tro på begge teoriene, selv om dette bekrefter munnhellet “den som tror på én konspirasjonsteori, tror på dem alle”?

Og hva med journalistikkens “follow the money”-spor? Følger mediehusenes sporhunder dette gjennom ild og vann, eller er det som Fredrik Solvang bedyrer (4), at “pressens inngrep med enkelte miljøer i Norge er begrenset”? En overveiende del av verdens ressurser kontrolleres av en håndfull giganter – Vanguard, Blackrock og noen få andre (5). Disse har også tatt et greit jafs inn i de norske mediehusene (6) (inkludert faktisk.no, hvor Schibsted er hovedaksjonær (7)). Hva har eierskapsstrukturer og finansieringskilder å bety for nyhetsformidlingen? Vil et mediehus på stram økonomisk line risikere å bite hånden til eiere og bidragsytere?

I sommer forviste faktisk.no de største alternative mediene til skammekroken, fordi innhold fra disse hadde blitt delt i islamkritiske Facebook-grupper. Men undersøkte faktisk.no hva slags innhold som hadde blitt delt? Nei. Og ble også Schibsted-mediene sjekket? Nei. Var faktisk.no åpen om sin Schibsted-kobling, eller problematiserte på noe vis at det kun var konkurrerende medier som ble “kontrollert” og deretter hengt ut? Nei. Hvis faktisk.no hadde sjekket sine egne medier, ville faktisk kåringen plassert Aftenposten innerst i skammekroken (8 ). Men det avgjørende problemet med “analysen”, er at uten en kvalitativ vurdering av innholdet, er den like lite verdt som mange av deres andre “innsikt”-reportasjer (9).

Og hva med de nevnte gigantselskapene? Et nyhetssøk i Google nyheter forteller at til tross for at disse selskapene er på toppen av næringspyramiden, og dermed bør tiltrekke seg kritisk medieoppmerksomhet, har de kun fått nøytrale mentions og skryt fra de såkalte etablerte mediene det siste året. Steigan har imidlertid hatt flere kritiske oppslag om disse. Er det tilfeldig? Og hvorfor avslo redaktørforeningen Steigans søknad om medlemskap (10)? Ønsker ikke redaktørene disse diskusjonene internt engang? Heller ikke om problematikken Solvang tok opp (4), blant annet at “Vi har nettopp vært gjennom en pandemi der den sosiale justisen også ga seg utslag i at dissenterende stemmer i debatten enten ikke slapp til i den offentlige diskusjonen eller ble stilltiet.”? Her har ingen vært mer på ballen enn Steigan.

Spørsmål som dette brukte å være høyt skattet valuta. Hva har skjedd? Hvordan ble samfunnets argeste blodhunder forvandlet til en enstemmet puddelpresse, som på klanderverdig vis forsøker å sverte og fortrenge andre meningsbærere, fremfor å utføre sitt presseoppdrag?

Referanser:

1. https://www.aftenbladet.no/meninger/leder/i/47RBLE/snubletraader

2. https://www.theguardian.com/commentisfree/2021/jul/01/edward-snowdon-conspiracy-theories-belief-powerlessness

3. https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(14)60139-2/fulltext

https://www.nrk.no/urix/farmasi-gigant-i-usa-domt-etter-opioid-epidemi-1.14674872

4. https://www.facebook.com/fredrik.solvang/posts/10165487574405567

5. https://rumble.com/vn7lf5-monopoly-who-owns-the-world-must-see.html

https://www.bloomberg.com/news/articles/2021-10-08/top-1-earners-hold-more-wealth-than-the-u-s-middle-class

6. https://steigan.no/2021/06/wall-street-har-tatt-stadig-sterkere-kontroll-over-schibsted/

7. https://steigan.no/2021/06/se-det-morke-nettverket-bak-faktisk-no/

8. https://steigan.no/2021/06/sian-sentrale-i-spredningen-av-innhold-fra-aftenposten/

https://www.minervanett.no/alternative-medier-faktiskno-kultur/faktiskno-kartlegger-facebook-grupper-som-deler-saker-fra-alternative-medier/383037